“Fjordamerra”

Geitbåten / Nordmørsbåten:
kan deles inn i to typer: en sørlig type, "Søfjordingen", som hadde sitt utbredelsesområde fra Romsdalskysten i sør til Smøla, Tustna og Halsa i nord, og en nordlig type, "Aurgjeldsbåten" som fantes i Aure prestegjeld. Det finnes indikasjoner på at denne nordlige typen i tidligere tider var utbredt så langt nord som i Sør-Trøndelag og på Fosen, altså i det området som i sagatida lå under det gamle Nordmoera-fylket, og som senere ble åfjordsbåtens farvann.

Navnet Geitbåt har en noe uklar opprinnelse. Det er flere teorier på hva det egentlig kommer av. En går ut på at navnet forteller noe om båtens egenskaper. Den forholdsvis dype kjølen, de hogde halsene og den vide bunnen førte sammen med lårseglriggen til at den så og si "klatret" opp sjøene, og at den kunne gå høyere opp mot vinden på beiting enn andre tradisjonsbåter. Den oppførte seg med andre ord som ei geit.

Det vi imidlertid vet helt sikkert er at den alltid har vært bygd av seig Nordmørsfuru; at den har funnes i en mengde størrelser fra de minste færingene til store fraktefartøyer, sambøringer og tendringer på over 50 fot. Det har også vært en rekke "spesialutgaver" som kirkebåter, notbåter, krøtterferger osv. I dag finnes det bevart eksemplarer i alle de mest vanlige størrelsene: færing (2 årepar), seksering (3 årepar), fyring (4 årepar) og femrøring (5 årepar). Inntil nylig fantes også "toskgansbåter" med 6 årepar. Av de riktig store finnes så vidt vi vet ingenting igjen.

     Bildegalleriet:

Nye bilder
Bilder fra Aure
Bilder fra Tustna
Andre kommuner
Bruks-/billedkunst
Båt og sjø
17.mai i Aure
Kultur
Natur
Tegninger